Inneklima
Her i Norge oppholder vi oss innendørs store deler av dagen. Det er derfor viktig at vi sørger for godt inneklima, enten det er hjemme, på skolen eller på arbeidsplassen.
Helse og velvære
Inneklimaet utgjøres av alle de fysiske faktorene som påvirker vår helse og vår velvære. Noen faktorer som har får mye fokus er fuktskader, muggsopp og radon. Men det er også andre forhold som påvirker hvordan vi har det; i definisjonen fra WHO inngår temperatur, luftfuktighet, lyd og lys. Og i tillegg kan vi ta med støv og avgasser.
Typiske helseplager som forbindes med inneklima er hud- og slimhinneirritasjon, hodepine, konsentrasjonsproblemer, tretthet og luktplager. Hos personer med luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergier, astma og KOLS) kan forhold ved inneklimaet føre til forverring av helseplagene.
Ventilasjon - CO2 verdier i inneluften
Måling av CO2 -verdier er et viktig verktøy ved kartlegging av luftskifte i boliger, skoler og kontorer. I Folkehelseinstituttets inneklimarapport er det angitt en norm for CO2 på 1000pm. Høyere verdier enn dette indikerer mangelfull ventilasjon og luftskifte i forhold til antall personer som oppholder seg i rommet. Helse og inneklima er nært knyttet til utskifting av luft, og det er kjent at mangelfullt luftskifte og høye verdier av CO2 medfører økt hyppighet av hodepine, tretthet, nedsatt konsentrasjon og luftveisinfeksjoner. Mangelfull ventilasjon vil også gi økte verdier av luftfuktighet og dermed økt risiko for kondensering og følgende muggsopp- og råtesoppskader. Kondensering nederst på vindusruter er en vanlig indikasjon på høy luftfuktighet som tilsier at luftskifteraten bør undersøkes.
Luftfuktighet og temperatur
Unormale verdier for luftfuktighet og temperatur kan gjøre at noen opplever helseplager tilsvarende de som oppleves ved eksponering for muggsopp eller andre mikroorganismer.
Luftfuktighet måles alltid i forhold til temperatur og angis derfor som den relative luftfuktigheten (RF). Det er den relative luftfuktigheten som sier noe om hvor tørr elle fuktig luften oppleves. Fuktigheten i materialer måles også i forhold til RF. Ved heving av temperaturen synker den relative luftfuktigheten og motsatt, ved senking av temperaturen øker den relative luftfuktigheten. Temperaturen har derfor mye å si for hvor tørr eller fuktig luften oppleves; et rom med høy temperatur har tørrere luft enn et rom med lav temperatur. I tillegg bestemmes luftfuktigheten inne av luftfuktigheten i uteluften.
Anbefalte temperaturkrav er angitt i Europeisk standard EN ISO 7730 (fastsatt som norsk standard NS-EN ISO 7730) og NS-EN 15521:2007. De anbefalte verdiene er:
Vinter: 20-24oC (for eksempel 22oC +/- 2oC)
Sommer: 23-26oC (for eksempel 24,5oC +/- 1,5oC)
Muggsopp og helse
All muggsopp inneholder allergifremkallende stoffer og produserer flyktige organiske stoffer. Noen arter produserer toksiske stoffer og er særlig fremhevet som helseskadelige. Det viser seg at det er mange flere muggsopparter en tidligere antatt som kan produsere toksiske stoffer, og det skilles i mindre grad mellom de forskjellige artene når det gjelder risikoen for helseplager. Det er nå bred enighet om at det ikke bør forekomme vekst av muggsopp innendørs eller i bygningskonstruksjoner. Dette samsvarer også med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet;
”Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom.
…
Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko.”
Folkehelseinstituttet: Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp
Støv og avgasser
Økte konsentrasjoner av partikler og avgasser i inneluften kan virke inn på helse og velvære. Slike irritanter (partikler, avdamping og avgasser) er en like vanlig årsak til at luften føles tørr som høy temperatur. I tillegg kan en økning av temperaturen føre til ytterligere økt avgassing og dermed opplevelsen av tørr luft.
Radon
Radon er en luktfri og usynelig gass som dannes naturlig i berggrunen. Den kan oppstå i alle slags bygninger og riskoen for helseskade er avhengig av graden av eksponering. Det vil si, i hvor stor del av døgnet man utsettes for gassen og hvilke konsentrasjon den har. Gassen avgir stråling ved innånding og gir økt risiko for lungekreft. Strålingen stoppes av huden og andre organer er derfor ikke være utsatt for denne strålingen. I følge WHO er gassen den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft.
Gassen trenger inn i bygningen via sprekker og utettheter i konstruksjonen ned mot grunnen. Et naturlig undertrykk i bygningen er med på å trekke gassen inn. Ute er radonverdiene normalt lave, det er først når gassen siver inn og oppkonsentreres at den utgjør en helserisiko.
Statens strålevern har utarbeidet grenseverdier for radon. Ved verdier over 100 Bq/m3 bør det utføres tiltak for å senke konsentrasjonen. Det bør ikke forekomme verdier over 200 Bq/m3.