Sopp

Sopp er en levende organisme som må ha rikelig tilgang på næring, gunstig temperatur og tilstrekkelig med fuktighet for å utvikle seg. I bygninger er det fuktighet som er den avgjørende forutsetningen, og den kan vi heldigvis kontrollere.

Sopp kan deles i to hovedgrupper, råtesopper og muggsopper, og innenfor disse gruppene er det mange arter. De ulike gruppene og artene har ulike krav til fuktnivå, eksponeringstid, temperatur og hvilket materiale de kan vokse på. Generelt sett krever råtesopper mer fukt over lengre tid enn muggsopp.

Soppskader i innemiljø medfører risiko for helseplager uavhengig om skadene er synlige eller skjulte i konstruksjonen.

Muggsopp kan fordoble sin egen vekt 20 millioner ganger på bare 3 til 6 dager!
Muggsopp kan fordoble sin egen vekt 20 millioner ganger på bare 3 til 6 dager!

Muggsopp

Mugg eller muggsopp er en mikroskopisk organisme og ses ofte som en misfarging av en flate. Muggsopp bryter ikke ned treverket og er derfor ikke problematiske i forhold til bygningskonstruksjoner, men den knyttes til dårlig inneklima og kan derfor være et helseproblem.

For at muggsopp skal etablere seg og det skal oppstå muggsoppskader er det en rekke betingelser som må ligge til rette. Ved relativ luftfuktighet (RF) høyere enn 80 til 85 % — tilsvarer 18 til 20 % trefuktighet — er det risiko for skader dersom andre betingelser som næring og temperatur også er oppfylt.

Det finnes en rekke forskjellige muggsopparter. Noen av de vanligste man finner i forbindelse med fuktskader er kondensmuggsopper (Cladosphorium sp.), penselmuggsopper (Penicillium sp.) og fuktstrålemuggsopp (Aspergillus sp.). De ulike artene krever ulike betingelser, og detaljert kunnskap om dette brukes i vurdering og kartlegging av årsaker til fukt- og muggsopproblemer.

Muggsoppen formerer seg ved å produserer store mengder sporer som spres i luft. Ved gunstige fukt- og temperaturbetingelser vil sporene spire og det som vi ser som muggsopp etableres. Muggsopp kan fordoble sin egen vekt 20 millioner ganger på bare 3 til 6 dager! Når muggsopp vokser dannes det millioner av nye sporer per cm2 overflate. Det kan også dannes flyktige organiske forbindelser, allergifremkallende stoffer og toksiner. Allergenene sitter på sporene og det er disse kroppen reagerer på. Allergener er aktive selv om muggsoppen er død. Derfor må muggsoppskader saneres ved at soppen fjernes fysisk, det er ikke tilstrekkelig med en kjemisk behandling som kun dreper den.

Muggsopp er en naturlig organisme i miljøet vårt, og sporene spres i luften. Høsten er den tiden på året hvor spredningen er størst. Da kan det være høye konsentrasjoner av muggsoppsporer i uteluften. I hus med naturlig ventilasjon hvor luft trekkes inn uten filtrering vil inneluften også inneholde en viss mengde sporer. I hus med ventilasjonsanlegg kan filteret redusere dette innholdet.

Når råtesoppen er etablert kan den fortsette å vokse ved fuktverdier ned mot 20 %
Når råtesoppen er etablert kan den fortsette å vokse ved fuktverdier ned mot 20 % trefuktigthet.

Råtesopp

Råtesopper bryter ned treverk slik at treverket går i oppløsning. I deler av livssyklusen har den et fruktlegeme som gjerne legger seg utenpå treverket som et tykt lag.

Råtesopp krever høyere verdier av fukt for å etableres enn muggsopp. Konstruksjonen må også utsettes for fukt i en lengre periode enn for muggsopp. Råresopp krever fibermetning, det vil si en trefuktighet på ca 28 % i en etableringsfase. Når den er etablert kan den fortsette å vokse ved fuktverdier helt ned mot 20 % trefuktigthet. Men her er det store variasjoner mellom de ulike artene. Kjellersopp er eksempel på en art som kan vokse under relativt tørre forhold. Noen arter dør ved uttørking, men det er også arter som går inn i en dvaletilstand og kan fortsette veksten ved ny oppfukting.

Hvor raskt en råtesoppskade utvikler seg avhenger av både fukttilgang være temperatur. Optimale temperaturer for råtesopper er fra 20-25°C, men de kan også vokse ned mot ca 5°C og opp mot 35-40°C. Noen arter kan tilpasse seg utover disse grensene. Generelt kan man si at det viktigste vi kan gjøre for å sikre bygningsmassen mot råtesopp er å holde den tørr.

Typiske helseplager som forbindes med dårlig inneklima er hud- og slimhinneirritasjon, hodepine, konsentrasjonsproblemer, tretthet og luktplager.
Typiske helseplager som forbindes med dårlig inneklima er hud- og slimhinneirritasjon, hodepine, konsentrasjonsproblemer, tretthet og luktplager.

Helseplager og muggsopp

Leder for ekspertgruppen som står bak inneklimarapporten 2013, seniorforsker Rune Becher, sier at det nå er flere studier som tyder på at fukt og mugg ikke bare fører til forverring av eksisterende sykdommer, men også er knyttet til selve utviklingen av sykdommer.

Typiske helseplager som forbindes med inneklima er hud- og slimhinneirritasjon, hodepine, konsentrasjonsproblemer, tretthet og luktplager. Hos personer med luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergier, astma og KOLS) kan forhold ved inneklimaet føre til forverring av helseplagene.

All muggsopp inneholder allergifremkallende stoffer og produserer flyktige organiske stoffer. Noen arter produserer toksiske stoffer og er særlig fremhevet som helseskadelige. Det viser seg at det er mange flere muggsopparter en tidligere antatt som kan produsere toksiske stoffer, og det skilles i mindre grad mellom de forskjellige artene når det gjelder risikoen for helseplager. Det er nå bred enighet om at det ikke bør forekomme vekst av muggsopp innendørs eller i bygningskonstruksjoner. Dette samsvarer også med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet;

”Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom.

Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko.”

Folkehelseinstituttet: Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp