Fukt

Ifølge SINTEF Byggforsk skyldes 75 % av alle byggskader fukt eller konsekvenser av fukt. Fukt er trolig den hyppigste årsaken til inne-relaterte helseproblemer i boliger og andre bygninger i Norge i dag. Dette fordi fukt er en avgjørende faktor for at det skal kunne etableres soppskader og vekst av andre mikroorganismer. I Byggteknisk forskift (TEK 10) er det krav om at “grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer”.

Både luften og materialene vi omgir oss med inneholder alltid en viss mengde fukt uten at dette er problematisk. Det er først når fuktnivået overstiger en grense at risikoen for soppskader og vekst av mikroorganismer oppstår. Denne grenseverdien vil variere fra organisme til organisme.  Humid har kunnskap om disse verdiene og bruker dette som et verktøy i sin kartlegging og rådgivning av fuktskader i bygninger.

Årsaker til fukt

Det er flere årsaker til at det oppstår situasjoner hvor konstruksjonen utsettes for fukt. Fuktkilder kan grovt deles inn i følgende kategorier;

  • Lekkasje
  • Kondens.
  • Fuktinntrengning fra grunnen.
  • Byggfukt.
  • En kombinasjon av en eller flere av disse.

Høy luftfuktighet inne kan gi kondens på vinduene.
Kondens på vinduer er en indikasjon på høy luftfuktighet i rommet.

Kondens innenfra

I en bebodd bolig produseres det fukt som en følge av den daglige aktiviteten til menneskene som oppholderseg der. Matlaging, dusjing, vasking er eksempler på aktiviteter som avgir fukt til inneluften.

Luftfuktighet måles som relativ fuktighet (RF) og er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde ved en gitt temperatur, angitt i prosent. Den maksimale vanndampmengden som luft kan inneholde varierer med temperaturen og øker med stigende temperatur. Høye verdier av relativ luftfuktighet, ofte i kombinasjon med lav overflatetemperatur, kan gi problemer med kondensering på innvendige flater. Kondens nederst på innvendig side av vinduene er ofte et tegn på høy relativ luftfuktighet i rommet. Kondens kan dannes på synlige flater innendørs, men det kan også dannes kondens inne i konstruksjoner. I begge tilfeller vil det være risiko for at det skal dannes soppskader dersom kondensproblemet pågår over noe tid.

Omfattende problemer med kondensering inne i konstruksjonen kan føre til at det drypper eller renner vann inn og det kan oppfattes som en lekkasje selv om det er kondensering som er problemet. Kondens inne i konstruksjonen er vanskeligere å oppdage enn kondens på innvendige flater og skadeomfanget er derfor ofte større. Det er også mer krevende å kartlegge omfanget av skjulte fuktskader. Det krever både gode teoretiske kunnskaper om fukt og bygningsfysikk, samt praktisk kunnskap om bygningskonstruksjoner.

Fuktintrengning fra grunnen gir seg ofte utslag i fuktskader på innvendig side av veggen.Fuktintrengning fra grunnen gir seg ofte utslag i fuktskader på innvendig side av veggen.

Fuktinntrengning fra grunnen

Fuktinntrengning fra grunnen er mest vanlig i bygninger med kjeller eller underetasje, men også i bygninger med støpt plate på mark kan det oppleves problemer med fuktinntrengning fra grunnen. Denne typen fuktproblem viser seg ofte som fuktroser, saltutslag, avskalling av maling og murpuss dersom det er rom som ikke er innredet. Treverk og annet organisk materiale som tekstiler og papp som er i kontakt med det fuktige området vil være utsatt for muggsoppskader og råtesoppskader. Sekundært vil fuktinntrengningen føre til avdamping til luften slik at luftfuktigheten øker. Høy luftfuktighet gir økt risiko for muggsoppskader og råtesoppskader også i andre deler av konstruksjonen.

Dersom rommene er innredet med tregulv og vegger som er isolert og kledd på innvendig side vil ikke fuktinntrengingen være synlig på samme måte. Muggsopp og råtesopp kan da utvikle seg over lang tid før det oppdages. Lukt eller unormale helseplager er ofte første tegn på at det har oppstått et fuktproblem.

På gulv med hel limt gulvbelegg ses fuktproblemet ved at belegget løsner fra underlaget og det dannes blærer. Det skjer da en kjemisk reaksjon med limet som kan gi avgassing og lukt som også kan føre til helseplager. Denne problemstillingen vil også oppstå i nybygg dersom betongdekket ikke er tilstrekkelig tørket før belegget legges.

Fuktinntrengning fra grunnen skyldes ofte mangelfull fuktsikring og drenering. I mange tilfeller vil det være nødvendig med en utbedring av disse forholdene. I forbindelse med en slik utbedring er det også viktig å få kartlagt om fuktproblemet har ført til muggsoppskader eller råtesoppskader. Ved en utbedring av fuktproblemet vil konstruksjonen kunne tørkes ut og soppveksten vil stoppe opp, men dersom det ikke utføres en sanering og muggsopp og råtesopp fjernes fysisk vil det fremdeles pågå en spredning av soppsporer til inneluften.

Fra høsten 2014 har det kommet nye standarder for fuktmåling i betong.
Fra høsten 2014 har det kommet nye standarder for fuktmåling i betong.

Fukt i betong

Norsk Standard har høsten 2014 utarbeidet nye standarder for fuktmålinger i betong og treverk (NS 3511 og 3512). Bakgrunnen for utarbeidelsen av standardene er at fukt hvert år fører til omfattende bygningsmessige skader.

Uttørking av betong er en langsom prosess og avhengig av forhold som betongkvalitet, konstruksjon og tørkeforhold. Siden det er store variasjoner i disse forholdene vil det også være store variasjoner i tørketiden.

Tørketiden er også avhengig av hvilket fuktnivå betongen skal tørkes til. Dersom betongflatene skal kles inn stilles det særlig krav til fuktnivået. Det er store forskjeller om det skal legges gulvbelegg, tregulv, eller en luftig konstruksjon på et betongdekke. De ulike gulvprodusentene angir egne grenseverdier for fuktinnholdet i betong som underlag.

Humid har kompetanse og erfaring med fuktmålinger i betong som følger de nye retningslinjene angitt i NS 3511.

Kombinasjonen av vannlekkasjer og kulde kan gi spennende bilderKombinasjonen av vannlekkasjer og kulde kan gi spennende bilder

Lekkasjer

Lekkasjer skyldes som regel rørbrudd eller nedbør. Skader eller svikt i tettesjikt og taktekking i bygningskonstruksjonen gir lekkasjer ved nedbør. Gamle rør og frostskader er vanlige årsaker til rørbrudd. Følgene av lekkasjer er som regel den samme om den kommer fra nedbør eller det skyldes rørbrudd. Dersom lekkasjen ikke blir oppdaget umiddelbart og pågår over tid vil dette kunne føre til fukt- og soppskader.

Lekkasjen kan vise seg som synlig vann innendørs som har dryppet eller rent inn gjennom konstruksjonen. Lekkasjen blir da oppdaget raskt og dersom de riktige tiltakene blir iverksatt kan muggsopp- og råtesoppskader unngås. Lekkasjer kan også være relativt små og være skjult inne i konstruksjonen. Lekkasjen oppdages da ikke før det har gått lang tid. Misfarging på innvendige flater, lukt og unormale helseplager kan være tegn på skjulte fuktskader som følge av lekkasje.

Omfanget av skader som oppstår i forbindelse med en lekkasje vil være avhengig av hvor mye vann som har kommet inn og hvordan konstruksjonen er bygget opp. En jevnt innsig av vann over lang tid inn i en tett konstruksjon vil kunne gi relativt omfattende fukt- og soppskader. Mens sporadisk oppfukting av en relativt luftig konstruksjon ikke nødvendigvis medfører noe større fukt- eller soppskader.

Ved mistanke om lekkasje eller andre fuktskader er det viktig å få dette undersøkt. En undersøkelse og kartlegging ved mistanke om fuktskader på et tidlig tidspunkt vil i tillegg til å bli kvitt helseplager også begrense omfanget av skadene til et minimum.

Økte krav til isolasjon gir redusert varmetap. Vil det si at vi i fremtiden må akseptere utvendig ising på vinduer?Økte krav til isolasjon gir redusert varmetap. Vil det si at vi i fremtiden må akseptere utvendig ising på vinduer?

Kondens ved utvendig nedkjøling

Med en byggebransje i rask utvikling vil det også oppstå utfordringer. Høye isolasjonsverdier gir liten varmelekkasje. Dette er bra for energiforbruket, men kan skape noen utfordring er nårdet gjelder risiko for kondensering og fukt i konstruksjonene. Flate takkonstruksjoner kan i visse tilfeller være en ømfintlig konstruksjon når det gjelder risiko for denne typen fuktproblemer. Kombinasjonen av at takene har en flat vinkel i forhold til himmelen og kun papp/membran som taktekking gjør at de som følge av høy varmeutstråling er utsatt for underkjøling i visse deler av året. Dette gjelder særlig flate takkonstruksjoner med et luftesjikt. Luft med høy relativ fuktighet som tidligere på dagen har trengt inn i konstruksjonen vil da kondensere mot undersiden av de nedkjølte flatene. SINTEF Byggforsk anbefaler ikke flate takkonstruksjoner med lufting. Det er allikevel en del bygninger som blir oppført som har denne løsningen med luftesjikt.

Mye byggfukt kan unngås ved å bygge under tak. Dette gir i tillegg bedre arbeidsforhold for håndverkerne.Mye byggfukt kan unngås ved å bygge under tak. Dette gir i tillegg bedre arbeidsforhold for håndverkerne.

Byggfukt

Byggfukt er den fuktigheten som må tørkes ut av et nytt bygg før fuktnivået i materialene legger seg på et stabilt nivå. Byggfukten skyldes dels at materialene som leveres inneholder et høyere fuktnivå enn det som regnes som et stabilt nivå. Dels skyldes byggfukt nedbør som bygget utsettes for i byggefasen. Etter at bygget er lukket og tett utvendig er dette fukt som må tørkes ut før konstruksjonen kan lukkes innvendig. En viss mengde byggfukt kan bygningskonstruksjonen klare å håndtere ved uttørking over tid etter at bygget er ferdig. Elementene i et bygg er konstruert slik at fukt som vandrer fra varm mot kald side vil diffundere ut mot utvendig side hvor det vindtette sjiktet slipper fukten gjennom og ut i fri luft. Med økt mengde isolasjon i konstruksjonen vil evnen til uttørking avta fordi varmtapet blir svært begrenset etterhvert, og det er varmetapet som driver fukten utover i konstruksjonen.

Det er retningslinjer for hvor mye fukt materialene kan inneholde ved levering, men dette er allikevel et høyere nivå enn det fuktnivået som materialene stabiliserer seg på. Avhengig av årstid og hvor mye flaks man har i byggeperioden er det sannsynlig at bygget utsettes for en god del nedbør før bygget er tett. Støping av betongdekker og andre støpe- og murerarbeider er de arbeidene som avgir mest fukt i byggeprosessen. Det er også disse materialene og konstruksjonene som det er vanskeligst å foreta fuktmålinger i. Med bakgrunn i alle de skadene som oppstår på grunn av fukt ble det høsten 2014 utarbeidet nye standarder for hvordan fuktmålinger i betong og treverk skal utføres, NS3511 og NS3512.

Utviklingen som foregår i byggeindustrien medfører både økte isolasjonstykkelser og økt tetthet av bygninger. Dette er gunstig for bo-komforten i boligene, men det er en utfordring i forhold til fukthåndteringen i byggeprosessen. Med økt isolasjonstykkelse og tetthet vil det være nødvendig med økt tørketid før konstruksjonen lukkes. Samtidig er det et stadig større press for å korte ned byggetid. Dette krever god planlegging og rutiner på fukthåndteringen underveis i byggeprosessen.

Dersom byggfukt lukkes inne kan dette gi muggsoppskader og i noen tilfeller råtesoppskader. Det er derfor viktig med en nøye oppfølging i byggefasen hvor en objektiv tredjepart kan foreta nødvendige målinger og dokumentere dette.

Helse

I en bygning er fukt den avgjørende betingelsen for at det skal oppstå muggsoppskader, råtesoppskader eller skader som følge av andre mikroorganismer. I oppholdsrom med fuktproblemer vil det derfor alltid være risiko for vekst av mikroorganismer som kan påvirke inneklimaet og helsen vår. Les mer om helse.